The Square Hole and the Round Peg
Når du elsker ekte, men blir avvist fordi du er menneske
Hva skjer når du elsker en emosjonelt utilgjengelig person?
Når du møter en person med unnvikende tilknytningsstil, vil de ofte se på deg som en løsning på sitt indre tomrom.
De leter ikke etter deg – de leter etter noen som kan fylle et kvadratisk hull i seg selv, og du blir som en rund brikke de prøver å presse inn.
Men du er ekte. Og ekte mennesker passer ikke inn i idealer.
Idealiserer deg – før de ser hvem du egentlig er
I starten idealiserer de deg.
De ser deg som perfekt, spennende, trygg – akkurat nok på avstand til at de slipper å være sårbare.
Men når du begynner å vise følelser, behov og feil, begynner de å trekke seg unna.
De mister interessen, ikke fordi du gjorde noe galt, men fordi du viser at du er et menneske.
Og mennesker skremmer dem.
Den idealiserte versjonen eksisterer ikke
De skaper en fantasiversjon av deg – og når du ikke lenger passer i formen, begynner de å lete etter feil.
De blir kalde. Kritiske. Fjerne.
Og samtidig begynner de å romantisere gamle relasjoner. Phantom-ekser.
Folk de en gang forlot, men som nå fremstår perfekte – fordi de er på trygg avstand.
Sannheten?
Den idealiserte versjonen av deg har aldri eksistert.
Du var aldri problemet.
Du bare sluttet å passe i drømmen deres.
Hvorfor de mister respekten for deg når du elsker dem
Dette er den mest smertefulle delen:
Emosjonelt utilgjengelige mennesker mister ofte respekten for dem som elsker dem.
Hvorfor?
Fordi innerst inne tror de at det er noe galt med dem.
Og hvis du elsker dem, begynner de å tenke:
«Hva er galt med deg, som vil ha meg?»
De antar at du må ha lav verdi, dårlig dømmekraft eller lite utvalg – ellers ville du aldri valgt dem.
Så i stedet for å føle seg sett, føler de seg mistenkt.
I stedet for å føle seg elsket, føler de seg avslørt.
Og dypere enn det:
De har aldri autentisk lært å knytte seg, binde seg eller elske et annet menneske.
Ikke på ordentlig.
Derfor blir din kjærlighet fremmed for dem – truende, nesten uforståelig.
De vet ikke hvordan de skal ta imot den.
Så de forkaster den.
Når kjærlighet blir sett på som svakhet
Du elsket ekte.
Du viste sårbarhet.
Du ble.
Og de så på det som svakhet.
Men ekte kjærlighet er alt annet enn svak.
Den krever mot. Den krever ærlighet.
Den krever at to mennesker møter hverandre – med hele seg.
Hvordan kan du elske noen som ser ned på deg for å elske dem?
Det kan du ikke.
Rådet mitt: Gå før du blir ødelagt
Hvis du møter noen som ikke har gjort jobben med seg selv – gå.
Ikke fordi du gir opp kjærligheten, men fordi du beskytter den.
Du beskytter deg selv.
Kjærlighet er ikke alltid enkel.
Men den skal aldri få deg til å føle deg liten, gal, eller uviktig.
Du trenger ikke overbevise noen om at du er verdt kjærlighet.
Du er det – allerede.
Unntaket: Hvis de kom for å lære deg noe
Noen ganger kommer disse menneskene inn i livet ditt som læremestre forkledd som kjærlighet.
For å vise deg grensene dine.
For å vekke deg.
Og selv om de etterlater deg med arr, vil du stå igjen – klokere, sterkere, mer ekte.
For hjertet ditt, det var aldri feil.
Det var modig.
Det elsket.
Og det vil banke videre –
for de rette menneskene.
De som ikke er redde for deg når du blir ekte.
De som ser at du er en rund brikke, og ikke prøver å presse deg inn i noe du aldri var ment å passe inn i.
Tilgivelse endrer dem ikke – det gir dem bare mer makt
Du tenker kanskje at hvis du bare er snill nok, rolig nok, forståelsesfull nok –
så vil de se hvor god du er.
Så vil de kanskje elske deg tilbake.
Men sannheten er mørkere.
Hvis du tilgir disse menneskene uten at de har gjort det indre arbeidet, vil de ikke bli mer takknemlige.
De vil ikke se det som kjærlighet – de vil se det som svakhet.
De vil tenke at du ikke respekterer deg selv.
At du ikke mener grensene dine.
Og når de vet at du krysser dine egne grenser for dem,
vil de tråkke enda hardere på dem neste gang.
Nei. Ikke gi dem flere sjanser. Få dem ut av livet ditt.
Disse menneskene er som levende demoner i menneskeklær –
ikke fordi de er onde, men fordi de er ubevisste og ødelagte,
og de vil dra deg ned med seg i mørket hvis du lar dem.
Du kan elske dem.
Du kan tilgi dem i ditt indre – for din egen fred.
Men du skylder deg selv å gå.
Så ikke fall for de levende zombie-menneskene
Det er lett å bli fanget i det intense. Det mystiske.
Det som føles som en film i starten, men som sakte forvandler deg til en skygge av deg selv.
Men hør meg: Ikke fall for de levende zombie-menneskene.
De som ikke har kontakt med sitt eget hjerte, og derfor heller aldri kan møte ditt.
De som ikke vet hva ekte tilknytning er, fordi de aldri har lært det.
De som får deg til å føle deg liten, gal, krevende – bare fordi du elsker.
Statistikk sier at 1 av 6 mennesker i verden har en unnvikende tilknytningsstil.
Det betyr én ting:
Flesteparten er ikke sånn.
Det finnes mennesker med secure attachment.
Mennesker som ikke spiller spill.
Som ikke trekker seg bort når du blir ekte.
Mennesker som elsker deg rolig, stabilt, modig.
De virker kanskje ikke like intense i starten.
Kanskje de ikke er tatt rett ut av en eventyrbok.
Men tro meg – livet ditt kommer til å blomstre med de riktige menneskene.
De som støtter deg. Løfter deg. Ser deg.
Gå for dem.
💬 Vil du dele?
Kjenner du deg igjen i dette?
Del innlegget med noen som trenger å høre at det ikke er dem som er problemet – det er formen de blir forsøkt presset inn i.
