Eventyret om de to pilene
Det var en gang en ung gutt ved navn Tenzin, som bodde i en liten landsby omgitt av høye fjell og tåkefylte trær. Tenzin var kjent for sin nysgjerrighet og sine kloke spørsmål. Spørsmål som selv landsbyens eldste måtte bruke tid på å svare.
En dag, mens han sanket ved i skogen, gled han plutselig og falt ned en bratt skråning. En kvist traff ham hardt i skulderen, og han ropte ut i smerte. Skadet og med tårer i øynene, klarte han å komme seg hjem. Barna i landsbyen løp for å hjelpe, men Tenzin var fylt med frustrasjon og ropte:
«Hvorfor skjedde dette med meg? Det er urettferdig! Jeg skulle aldri ha gått dit! Nå er hele dagen ødelagt!»
I nærheten, under et gammelt fikentre ved elvebredden, satt den vise munken Lama. Han hadde hørt guttens rop og vinket ham nærmere.
Med et mildt smil sa han:
«Min sønn, du er truffet av to piler.»
Tenzin så forvirret opp.
«To? Men jeg ble bare truffet én gang i skulderen.»
Lama nikket rolig.
«Den første pilen var kvisten, den fysiske smerten. Den kunne du ikke kontrollere. Men den andre pilen skjøt du selv – med tankene dine. Alt det du sa etterpå: ‘Det er urettferdig’, ‘Jeg skulle ikke vært der’, det er din egen pil. Og den gjør mer vondt enn den første.»
Munken forklarte videre:
«Den første pilen. Den fysiske eller følelsesmessige smerten, er en del av livet. Den kan vi ikke alltid unngå. Men den andre pilen – den vi skyter med sinne, selvbebreidelse eller frykt den er valgfri. Og den er ofte den som sårer mest.»
Tenzin lyttet i stillhet. Fra den dagen av, hver gang han følte sinne, sorg eller skuffelse, satte han seg under et tre og spurte seg selv:
«Er dette den første pilen, eller har jeg nettopp skutt den andre?»
Over tid vokste han opp med et rolig sinn og en dyp innsikt, og ble selv en veiviser for andre som bar på sine egne usynlige piler.
Velg å legge ned buen
Livet vil skyte piler. Det kan vi ikke unngå. Men vi trenger ikke å skyte tilbake på oss selv. Gjennom bevissthet, stillhet og refleksjon kan vi velge å ikke forsterke smerten. Vi kan velge fred
