Eventyret om Lille Lys
Et varmt eventyr om egenverdi, selvkjærlighet og å sette grenser
Det var en gang ei jente som het Lille Lys. Hun bodde i en liten landsby hvor alle kom til henne når noe gikk galt. Når håpet brast, var det Lille Lys som trøstet. Når noen trengte hjelp, var det hun som strakte ut hånden.
Hun ble elsket av alle – og hun trodde det var alt hun ønsket seg.
🌟 Å være den sterke for alle andre
Hver dag tente Lille Lys et nytt lys i hjertet sitt for dem som trengte det. Hun ga bort trøst, tid og smil. Hun sa aldri nei. Hun lyttet, løftet og lindret.
Ingen spurte hvordan hun hadde det – for alle trodde hun alltid hadde det bra. Og hun selv? Hun trodde også det. For jo mer hun ga, jo mer ble hun rost. Og ros føltes som kjærlighet.
🔥 Når det indre lyset begynner å flakke
Men en dag begynte lyset hennes å skjelve. Hun våknet og følte seg tom. Men da naboen gråt, smilte hun likevel og ga det siste hun hadde igjen.
«Så lenge noen trenger meg, har jeg en verdi,» sa hun stille til seg selv.
Men stemmen hennes var svak nå. Hun kunne ikke huske sist hun hadde vært stille, lyttet innover, eller spurt seg selv: Hva trenger jeg?
Hun søkte etter blikk som sa «du er viktig», og ord som sa «du er god nok». Hun glemte hvordan det føltes å kjenne egenverdi uten andres bekreftelse.
🌊 Møtet med innsjøen – og seg selv
En kveld gikk Lille Lys alene til innsjøen. Hun satte seg ved vannkanten og så sitt eget speilbilde. Øynene hennes var matte og stille.
«Hvem er du når ingen trenger deg?» hvisket vinden.
Og Lille Lys begynte å gråte. Ikke fordi noen hadde såret henne, men fordi hun endelig forsto:
Hun hadde elsket alle – unntatt seg selv.
Hun hadde hjulpet alle – bortsett fra sitt eget hjerte.
🌳 Et gammelt tre visker sannheten
Et gammelt tre ved vannet strakte grenene sine ut og hvisket:
«Å hjelpe er vakkert, men kjærlighet som ikke starter med deg selv, visner.
Du må tenne ditt eget lys igjen.»
✨ Veien hjem – til seg selv
For første gang reiste Lille Lys seg og gikk hjem – uten å stoppe for andres behov. Hun la seg under stjernene og lyttet til sitt eget hjerte som slo. Ikke for noen andre. Men for henne selv.
Gradvis lærte hun:
- At det er mulig å elske og hjelpe uten å forsvinne.
- At ekte kjærlighet starter innenfra.
- At den som gir, må også få – først og fremst fra seg selv.
💫 Slutten – og begynnelsen
Slik ble Lille Lys hel.
Ikke fordi alle trengte henne,
men fordi hun endelig trengte seg selv.
🌿 Moral:
Den som alltid bærer andre, må ikke glemme å bære seg selv.
Kjærlighet som ikke inkluderer deg selv, vil til slutt tømme deg.
Ekte styrke er ikke å være alt for alle – men å våge å være noe for seg selv først.
For det er i egenkjærlighet lyset tennes på nytt – og bare da kan det skinne sant for andre.
