Den uten synd
De mest dømmende jeg har møtt? De som kaller seg kristne
Ikke alle. Men mange.
Og ikke fordi de følger Jesus.
Tvert imot – fordi de ikke gjør det.
De snakker om nåde, men gir deg ingen.
De snakker om kjærlighet, men elsker bare de som tenker som dem.
De snakker om sannhet, men skjuler sine egne feil bak “religiøs rettferdighet”.
De dømmer deg for klærne dine.
For livsstilen din.
For hvem du elsker.
For hvordan du tviler.
Men Jesus – han dømte aldri kvinnen.
Han sa: “Heller ikke jeg fordømmer deg.”
Og der står kontrasten. Jesus løftet henne opp.
Moderne kristne ville ha knust henne.
Å være hellig er ikke å være feilfri – det er å vite at du trenger nåde
De som virkelig kjenner Jesus, vet at vi alle er den kvinnen.
Vi har alle falt.
Vi har alle stått fanget i skam og ventet på dommen.
Og den eneste grunnen til at vi fortsatt står, er fordi kjærlighet møtte oss i stedet for fordømmelse.
Så hvem er du i fortellingen?
Holder du en stein?
Eller står du ved siden av dem som er såret og ydmyket og sier:
“Jeg er ikke uten synd – og jeg skal aldri late som jeg er det.”
Kristne: legg fra dere steinene. Dere kjenner ikke Jesus hvis dere ikke elsker.
Hvis din tro gjør deg hard, dømmende og kald,
så er det ikke Jesus du følger – det er stoltheten din forkledd som tro.
Du trenger ikke være enig i alt.
Du trenger ikke forstå alle.
Men hvis du ikke kan elske, da har du ikke skjønt noe.
Det mest kristne du kan gjøre er å møte andre med nåde.
Ikke stein.
