Nærhet er ikke svakhet – et oppgjør med emosjonell umodenhet
I en verden hvor det å være kald og fjern ofte blir sett på som «kontroll», er det på tide å si det høyt:
Nærhet er ikke svakhet.
Å bry seg dypt, føle sterkt, og gi mye – er ikke en mangel.
Det er ikke «for mye».
Det er en styrke.
En gave.
Men det er en gave som må beskyttes.
Du er ikke svak fordi du føler alt.
Du er ikke naiv fordi du elsker ærlig.
Du er ikke overdreven fordi du savner, lengter eller drømmer.
Du er levende. Du er våken. Du er ekte.
De som ler av følelser, de som ser på empati som «svakhet», og kjærlighet som noe du bare gir i porsjoner for å ha kontroll –
de har glemt hva det vil si å være menneske.
Emosjonell umodenhet er ikke dybde.
Det er ikke attraktivt å ikke ta ansvar.
Det er ikke beundringsverdig å trekke seg unna hver gang noen kommer for nær.
Det er ikke en «personlighetstype» å ignorere egne følelser og aldri møte andres behov.
Det er flukt.
Og flukt forkledd som mystikk, er fortsatt flukt.
Du trenger ikke bruke hele hjertet ditt på mennesker som er for redde til å møte sitt eget.
Kjærlighet er ikke et spill.
Det handler ikke om å være den minst investerte.
Det handler ikke om å alltid være «chill», uavhengig, utilgjengelig.
Det handler om mot.
Om å våge å gi. Våge å stå i det ekte.
Kjærlighet er å møte et annet menneske med alt du er.
Ærlig. Nær. Åpen.
Og det krever mer styrke enn noen fasade noen gang vil gjøre.
Empati – den høyeste verdien
Velg mennesker med empati.
De som ikke bare forstår med ord – men med nærvær.
De som ikke alltid trenger å ha rett – men ønsker å forstå.
De som kjenner din smerte uten at du trenger å forklare alt.
De som ikke blir redde av dine følelser – men heller møter deg i dem.
Empati er ikke svakhet. Det er visdom.
Og uten det, spiller det ingen rolle hvor vakker, smart eller «sterk» noen virker.
Uten empati er man bare et hult skall – levende, men ikke våken.
Så til deg som føler for mye – ikke trekk deg sammen.
Ikke be om unnskyldning for hjertet ditt.
Ikke ton deg selv ned for å passe inn i andres emosjonelle begrensninger.
Ikke kall det kjærlighet når det du egentlig opplever, er konstant usikkerhet.
Du fortjener ekte.
Du fortjener øyne som ser deg, ikke unngår deg.
Du fortjener ord som møter dine, ikke tynes bort i taushet.
Du fortjener et hjerte som ikke løper – men blir.
Og til den som ikke vet hvordan man elsker:
Lær det. Eller mist det. For nok er nok.
