💕 Å forstå en dismissive avoidant og deres dating/discard-syklus – tilknytningsmønster og følelsesmessig avstand i relasjoner
💔 Å elske en dismissive avoidant – når nærhet føles farlig
Å elske noen med en dismissive avoidant (DA) tilknytningsstil
kan føles som å danse i skyggen av et løfte som aldri ble sagt høyt.
De virker rolige. Uavhengige. Tiltrekkende.
Nesten magnetiske i sin kontroll.
Men like plutselig som de dukket opp, forsvinner de.
Og du blir stående igjen og spørre:
Hva skjedde egentlig? Var det meg?
Det var aldri bare deg.
💔 Hvorfor er de sånn? Hvorfor skyver DA kjærlighet bort?
Ingen blir født følelsesmessig utilgjengelige.
Ingen blir født redde for kjærlighet.
Men vi lærer – ofte tidlig – at kjærlighet er farlig, betinget, eller forbundet med tap av kontroll.
En person med dismissive avoidant tilknytningsstil har ofte vokst opp i omgivelser hvor:
- Følelser ble ignorert, latterliggjort eller sett på som upraktiske
- De ble rost for å være “selvstendige” og “modne” – les: ikke til bry
- Nærhet betydde ansvar, skam eller kritikk
- Sårbarhet aldri ble møtt med trygghet
Så barnet i dem lærte:
“Hvis jeg viser følelser, blir jeg avvist. Hvis jeg trenger noen, blir jeg skuffet. Det er tryggere å være alene.”
Når avstand føles tryggere enn tilknytning
For DA er ikke kjærlighet trygt.
Det aktiverer gamle minner i kroppen –
en slags følelsesmessig alarm:
“Nå kan jeg miste meg selv. Nå kan jeg bli kontrollert. Nå kan noen se for dypt.”
Derfor flykter de, trekker seg bort, eller går i kampmodus.
De virker kalde, men egentlig er de redde.
De virker uinteresserte, men egentlig prøver de å beskytte seg selv.
De kjenner ikke seg selv – så hvordan kan de møte deg?
Et av de mest sårbare punktene ved DA er at de mangler et tydelig indre selv.
De har i årevis vært ute av kontakt med følelsene sine.
De definerer seg gjennom roller, prestasjoner eller andres syn på dem.
Når du spør: “Hvordan føler du det?”
blir de tomme. Urolige.
For det spørsmålet har aldri vært trygt å stille innover før.
Så… hvorfor DA? Fordi de bærer gammelt sår de ikke vet finnes
De skyver deg bort fordi du rører ved noe de har brukt hele livet på å unngå.
Følelser. Intimitet. Kontakt.
Du representerer det som kan vekke både kjærlighet – og all den smerten de ikke har møtt.
Og i stedet for å gå innover og kjenne etter,
projiserer de uroen på deg.
- “Du er for intens.”
- “Du maser.”
- “Du krever for mye.”
Men egentlig er det bare den lille, redde delen i dem som sier:
“Jeg vet ikke hvordan man elsker – og det skremmer meg.”
Å elske en DA er en emosjonell berg-og-dalbane
For deg som har et åpent og sårbart hjerte,
kan relasjonen til en DA føles som et helvete på jord.
Du føler, du søker, du uttrykker.
Men det du får tilbake, er taushet. Kulde. Tilbaketrekning.
For en DA er følelser ikke en invitasjon til nærhet –
men en trussel mot kontroll. Mot trygg avstand.
De sier lite – men bærer mye bitterhet
DA-typen klarer ofte ikke å uttrykke egne behov.
I stedet bygger de en stille mur:
en indre forakt, irritasjon og bitterhet rettet mot deg.
Ikke fordi du har gjort noe galt –
men fordi de forventer at du skal lese tankene deres.
De holder deg ansvarlig for alt de ikke våger å si.
Følelser = svakhet? Ikke for deg. Men for dem.
DA-personer har ofte lært at følelser er tegn på svakhet.
De sier ting som:
- “Jeg klarer å la det gå, hvorfor må du snakke om det?”
- “Du er så oversensitiv.”
For dem er følelsesmestring å ikke føle.
For deg er følelser veien inn til nærhet, trygghet og kjærlighet.
Det er her alt skjærer seg.
🧠 Hvorfor en DA aldri møter deg der du er – de er fast i overlevelse
Du kan ikke ha en dyp, emosjonell eller spirituell relasjon med en dismissive avoidant (DA),
fordi de rett og slett ikke lever på det nivået.
De er fastlåst i overlevelsesmodus,
helt nederst i Maslows behovspyramide –
på nivået hvor alt handler om trygghet, kontroll og å unngå følelsesmessig risiko.
Maslows behovspyramide og DA: De kommer aldri til nivå 3
Maslows pyramide handler om menneskelig utvikling:
- Fysiske behov – mat, søvn, trygghet
- Trygghet og sikkerhet – struktur, kontroll, overlevelse
- Kjærlighet og tilhørighet – relasjon, sårbarhet, emosjonell kontakt
- Selvverd – indre trygghet, respekt for seg selv og andre
- Selvrealisering og åndelig vekst
En DA er som regel stuck på nivå 2.
De er ikke klare for kjærlighet (nivå 3).
De har ikke kapasitet til å elske deg –
fordi de bruker all energi på å beskytte seg selv.
Du kan ikke vekke noe i dem som de ikke vil se
Når du prøver å snakke med dem om følelser, intimitet, sjel eller utvikling –
så føler de seg truet.
De tror du krever noe de ikke kan gi.
De tror du prøver å kontrollere dem.
Så i stedet for å møte deg,
devaluerer de deg.
De gjør narr av følelsene dine.
De trekker seg unna og kaller deg “for emosjonell”.
Men i realiteten:
Du snakker fra nivå 3–5. De lever fortsatt på nivå 2.
Glem selvutvikling sammen – de er ikke klare
Du drømmer kanskje om å utvikle dere sammen,
vokse sammen, åpne opp for noe spirituelt sammen.
Men sannheten er:
De er ikke der.
De er ikke klar. De er ikke villige.
Og ofte: De er ikke i stand.
Å snakke om sjel, mening og kjærlighet med en DA
er som å snakke om kunst med noen som fortsatt fryser og leter etter ved.
🫀 Undertrykte følelser forsvinner ikke – de setter seg i kroppen
Vi lever i en kultur som roper “tenk positivt!” hver gang noe gjør vondt.
Men sannheten er:
Følelser som ikke får komme ut, forsvinner ikke.
De setter seg – i kroppen, i nervesystemet, i stillheten.
Undertrykte følelser fører til stress og sykdom
Når vi ikke tillater oss å kjenne det vi føler –
sorg, sinne, skam, frykt –
så lagres det som emosjonelt stress.
Og det stopper ikke der.
Over tid kan dette manifestere seg som:
- Kronisk spenning i kroppen
- Hormonell ubalanse
- Autoimmune sykdommer
- Angst og depresjon
- Utbrenthet og tretthet
- Fysiske smerter uten «medisinsk grunn»
For følelsene dine har en stemme.
Hvis du ikke lytter, vil kroppen tale for dem.
Å føle er ikke svakhet – det er helbredelse
Det er ikke svakhet å kjenne på det som gjør vondt.
Det er ikke negativt å sitte med mørke følelser.
Det er modig. Det er nødvendig.
Å “tenke positivt” hele tiden kan bli en form for emosjonell flukt.
Noen ganger er det mest helbredende du kan gjøre:
- Å sitte stille med tårene dine
- Å kjenne pulsen i kroppen uten å dømme
- Å si til deg selv:
“Dette gjør vondt. Og det er greit.”
Følelser er ikke farlige. Å undertrykke dem er.
Du trenger ikke å løpe.
Du trenger ikke å “fikse deg selv” med en gang.
Alt du føler, har et budskap.
Alt du kjenner på, bærer en invitasjon til å komme hjem til deg selv.
Du fortjener noen som er trygg nok til å møte deg
Kjærlighet krever ikke perfeksjon –
men den krever tilstedeværelse.
Evnen til å se. Lytte. Møte.
Og du fortjener å bli møtt.
Av noen som ikke bare overlever,
men som lever med åpent hjerte og åndelig dybde.
💔 Derfor prioriterer de vennskap – og ikke deg
Mange med dismissive avoidant (DA) tilknytning opplever vennskap som tryggere enn kjærlighet.
Hvorfor?
Fordi vennskap gir dem sosial kontakt uten krav om sårbarhet.
Det er akkurat overfladisk nok til å føles trygt.
Ingen som ser for dypt. Ingen som krever noe ekte.
Ingen som risikerer å vekke det de har brukt hele livet på å begrave.
Og her står du:
Du som skulle være deres tryggeste person.
Du som var klar for å dele både det gode og det vonde – resten av livet.
Du som ønsket å være ankeret når stormen kom.
Du som valgte dem.
Men de valgte… alle andre.
De prioriterer venner, jobb, hobbyer, til og med fremmede –
fordi alle disse relasjonene krever mindre enn du gjør.
Du krever ikke for mye.
Du krever bare det de aldri har lært seg å gi:
Ekte nærhet.
Så det kan virke som om de har plass til hele verden –
men ikke til deg.
Fordi du kom for nær.
Og for dem er nærhet lik fare.
Ikke fordi du er farlig,
men fordi kjærlighet krever noe de ikke har møtt i seg selv enda.
DA mangler ofte et stabilt selvbilde
Spør en DA hvem de er, og de svarer ofte med andres meninger:
- Hva folk liker med dem.
- Hva de gjør bra.
- Hvordan de blir oppfattet.
De definerer seg selv gjennom andres blikk –
fordi de mangler et stabilt indre kompass.
Bekreftelse utenfra blir deres eneste speil.
De er ikke klare – før de velger å bli
DA trenger dyp, langvarig terapi for å begynne å kjenne igjen egne følelser.
De må møte det de har flyktet fra hele livet –
og det krever at de selv vil det.
Du kan ikke redde dem. Du kan ikke elske dem hele.
Du kan bare elske deg selv nok til å gå, hvis de ikke velger å bli.
🧠 Det er ikke noe galt med deg – når en DA trekker seg unna
Når noen trekker seg bort, kan det gjøre vondt –
men smerten blir mye større når du ikke forstår hvorfor det skjedde.
Det er viktig å skille mellom to ulike situasjoner:
- Når noen ikke er interessert, og
- Når du har blitt utsatt for en DA-discard (avvisning fra en dismissive avoidant).
Når noen ikke er interessert – og faktisk viser det
En person som ikke er interessert, er som regel tydelig:
- De trekker seg tilbake tidlig
- De gir ikke blandede signaler
- De forsøker ikke å gjenoppta kontakt senere
Det kan være sårt, men det er klart. Du vet hvor du står.
Og du kan helbrede og gå videre.
Når en dismissive avoidant gir og trekker seg tilbake
En dismissive avoidant (DA) gjør noe helt annet.
De gir deg øyeblikk av intens nærhet –
blikk, ord, tilstedeværelse som føles ekte og dypt.
Men plutselig trekker de seg unna.
Uten forklaring. Uten emosjonell oppfølging.
Og senere kan de komme tilbake som om ingenting har skjedd.
De sier kanskje at de fortsatt bryr seg –
men de åpner seg aldri virkelig.
Du sitter igjen med:
- Forvirring
- Håp
- Selvbebreidelse
- Og spørsmålet: Hva gjorde jeg galt?
Forskjellen på uinteresse og emosjonell utilgjengelighet
Her er nøkkelen:
- En person som ikke er interessert, etterlater deg med klarhet.
- En DA etterlater deg med spørsmål.
Derfor er det så vondt.
For hjertet ditt vil forstå, men hodet får ingen svar.
Du er ikke alene – og det er ikke deg
Du må vite dette:
Det er ikke deg det er noe galt med.
Mange har elsket en DA og kjent på nøyaktig samme ting:
Forvirring. Lengsel. Tomhet.
DA-personer utgjør en betydelig andel av befolkningen.
Og det handler ikke om at de ikke liker deg –
men om at de ofte ikke har kapasitet til ekte emosjonell nærhet.
Selv om de virker åpne i starten, er det et mønster:
De trekker seg unna når følelsene blir dype.
Du var aldri «ikke nok»
Neste gang du stiller deg selv spørsmålet:
«Hvorfor var jeg ikke nok?»
Husk dette:
Det handlet ikke om deg. Det handlet om hva de ikke klarer å føle.
🔁 Dating/discard-syklusen i et dismissive avoidant forhold
1. Idealiseringsfasen – alt virker perfekt
De møter deg. Du virker annerledes. Spennende. De åpner seg – litt.
Det virker ekte. Og det er ekte – så lenge intimiteten ikke blir for reell.
2. Ubehaget starter – “the ick” og små avvisninger
Jo nærmere du kommer, jo mer begynner de å miste interessen.
De begynner å merke alt det “feil” med deg:
- «Måten du tygger.»
- «Du ble for klengete.»
- «Jeg liker deg, men ikke sånn.»
Dette er ikke sannheten. Det er forsvaret som slår inn.
Du har blitt for nær. Og nå må du pushes bort.
3. Phantom ex – skyggene fra fortiden
Plutselig begynner de å snakke om en eks – en de «aldri helt kom over».
Ikke nødvendigvis fordi de elsker eksen – men fordi det skaper avstand.
Et slags emosjonelt skjold:
“Du kan ikke komme nær, for mitt hjerte tilhører fortsatt noen som ikke er her.”
Det er ikke eksen de lengter etter. Det er illusjonen av kontroll de klamrer seg til.
4. Historiefortelling – rasjonalisering av avvisning
DA-er er ofte intelligente og veltalende.
Når de trekker seg unna, følger det med lange forklaringer:
- “Du er fantastisk, men det er noe som mangler.”
- “Jeg føler ikke den tiltrekningen jeg burde.”
- “Jeg trenger tid for meg selv. Jeg må jobbe med meg.”
Disse historiene gir dem kontroll – og deg forvirring.
Men under alt:
De tåler ikke den emosjonelle nærheten. Ikke ennå.
5. Discard – tilbaketrekning, plutselig eller stille
De forsvinner. Eller avviser deg høflig, men kaldt.
Du blir sittende igjen og prøver å forstå hva du gjorde galt.
Sannheten? Du gjorde ikke noe galt. Du ble bare for nær noen som ikke er klar for nærheten de selv sier de ønsker.
🧊 Den «store friheten» etter bruddet og hvordan det påvirker dem
Etter bruddet virker DA-er ofte lettet, frie, til og med glade.
De dater igjen. Går på byen. Fokuserer på jobb.
De virker som om de ikke tenker på deg i det hele tatt – selv etter 6, 10 eller 15 år sammen.
Men dette er illusjonen av frihet.
I virkeligheten er det emosjonell dissosiasjon: de unngår å kjenne etter.
De kjenner ikke sorg, fordi de aldri lot seg selv binde nok til å måtte sørge når det var over.
I stedet får de sitt dopaminrush fra distraksjoner:
- Nye flørter
- Overfladisk sex
- Porno
- Rusmidler
- Overarbeid
Ofte går de rett inn i et nytt forhold – ikke fordi de elsket denne personen mer enn deg, men fordi de vil rømme fra savnet og alle følelsene de ikke klarer å kjenne på. Den nye partneren er ikke nødvendigvis bedre enn deg – de er kanskje bare mindre triggende, fordi de ikke prøver å komme så dypt inn i hjertet deres slik du gjorde. Og det føles tryggere for noen som frykter ekte intimitet.
Kanskje kommer de tilbake til deg etter en tid og later som ingenting har skjedd.
Men gir du dem en ny sjanse uten at de har vært i langvarig terapi, vil de forlate deg enda raskere enn sist gang.
De er som regel bare tilbake for å forsikre seg om én ting:
At du fortsatt vil ha dem. At du fortsatt gir dem bekreftelse.
Men det er aldri et reelt løfte om nærhet. Det er et besøk – ikke et hjem.
Men etter 3–6 måneder, hvis du klarer å gi dem fullstendig fred og avstand, skjer noe:
Alt roer seg. Og da… kommer tomheten.
Da kommer minnene tilbake. Små øyeblikk. Stillheten. Tryggheten du ga dem.
Og da kommer spørsmålene:
“Gjorde jeg en feil?”
“Var det jeg som ødela dette?”
“Hvorfor savner jeg noen jeg selv dyttet bort?”
De savner deg. Men de vet ikke hvordan man sier det.
💡 Hva skjer i kroppen? Dopamin vs. oksytocin, serotonin og vasopressin
DA-er jager ofte dopamin – kicket av noe nytt, spennende, intenst. Det gir en følelse av kontroll og frihet. Men ekte kjærlighet er ikke dopaminbasert. Den bygges av andre, dypere kjemiske forbindelser:
✨ Oksytocin – kjent som “kjærlighetshormonet”, skaper følelsen av trygghet og tilknytning. Det utløses ved fysisk nærhet, tillit og følelsesmessig intimitet. DA-er frykter ofte denne nærheten, fordi den krever sårbarhet.
✨ Serotonin – gir stabilitet og balanse i humøret. Det er viktig for langvarig følelsesmessig velvære, men DA mangler ofte denne balansen fordi de konstant er i fluktmodus – vekk fra dype følelser.
✨ Vasopressin – er knyttet til lojalitet og langsiktig binding. Det er et hormon som fremmer ønsket om å holde fast ved en partner. Men for DA kan binding føles som fangenskap, og de unngår ofte det som fører til denne typen kjemisk tilknytning.
De unngående: Når kjærlighet aktiverer flukt
For personer med unngående tilknytningsstil (DA) kan trygghet kjennes truende.
Ikke fordi de ikke vil elske,
men fordi nervesystemet deres har koblet intimitet med smerte, kontroll, eller overveldelse.
Så mens de kanskje sier at de vil ha nærhet –
jager de i virkeligheten etter flukt.
Et nytt prosjekt. En ny relasjon. En distraksjon.
Noe som holder dem i avstand fra det som trigger dem mest:
Ekte emosjonell kontakt.
Det de egentlig trenger, er helbredelse – ikke flere distraksjoner.
Elsk deg selv nok til å gå
Hvis du har behov for kjærlighet, emosjonell trygghet og stabilitet –
hold deg unna mennesker som ikke er emosjonelt tilgjengelige,
inntil de selv har gjort det indre arbeidet.
De fleste DA er sterkt fastlåst i sine mønstre.
Uten dyp terapi og langvarig, indre transformasjon,
skjer det sjelden en varig forandring.
Dette er ikke et hatbrev.
Det er en kjærlighetserklæring til deg –
som har brukt nok av livet ditt på å vente på noen som ikke ser deg fullt ut.
Hvorfor tiltrekkes du av dem som ikke kan elske deg?
Still deg selv de spørsmålene som virkelig teller:
- Hvorfor blir jeg tiltrukket av utilgjengelige mennesker?
- Hva skjedde i barndommen min?
- Måtte jeg jage etter kjærlighet for å få den?
Ofte tiltrekkes vi av det som er kjent, ikke det som er sunt.
Vi gjenskaper barndommens mønstre –
og søker bekreftelse fra de som ligner på dem som først såret oss.
Det føles som kjærlighet.
Men egentlig er det bare emosjonell gjenkjenning av et gammelt sår.
Du fortjener mer enn å jage
Kjærlighet skal ikke gjøre deg urolig, forvirret eller liten.
Den skal få deg til å vokse. Puste. Være deg selv.
Så neste gang du kjenner deg tiltrukket av noen som ikke ser deg,
spør deg selv:
“Elsker jeg meg selv nok til å gå?”
Å heale handler ikke bare om å forstå dem – men å forstå deg selv. Og kanskje vil de heller aldri innrømme det – selv for seg selv.
💕 Anbefalte bøker for videre forståelse og heling
📚 Attached – Amir Levine & Rachel Heller
En moderne klassiker som forklarer de ulike tilknytningsstilene – trygg, engstelig, unngående og desorganisert – og hvordan de påvirker våre kjærlighetsforhold.
📚 Hold Me Tight – Dr. Sue Johnson
Lærer deg hvordan trygg emosjonell tilknytning bygges i forhold, og hvorfor det er avgjørende for varig kjærlighet.
📚 The Body Keeps the Score – Bessel van der Kolk
Forstå hvordan barndomstraumer og emosjonell undertrykking setter seg i kroppen – og hvordan vi kan helbrede gjennom kroppen og nervesystemet.
📚 Polyvagal Theory in Therapy – Deb Dana
En dypere forståelse av hvordan nervesystemet regulerer trygghet, kontakt og tilknytning. Relevant for å forstå hvorfor DA ofte er i konstant beredskap.
📚 Running on Empty – Dr. Jonice Webb
Om effekten av emosjonell forsømmelse i barndommen. Spesielt verdifull for deg som alltid føler deg «ikke sett» og trekkes mot utilgjengelige partnere.
📚 Women Who Love Too Much – Robin Norwood
En banebrytende bok for deg som stadig havner i relasjoner med mennesker som ikke kan elske deg tilbake. Den hjelper deg å forstå hvorfor, og hvordan du kan bryte mønsteret.
📚 Men Who Can’t Love – Steven Carter & Julia Sokol
Spesifikt om menn som trekker seg unna når forholdet begynner å bli nært og ekte. En ærlig og direkte bok om unngåelsesmønstre i kjærlighet.
